Jeg var på café i dag, det er lenge siden! Den skumle engelen ovenfor er den tingen de bruker for å finne ut hvilket bor skal ha hva. Hadde det ikke vært øyne på den hadde den nok vært en smule søtere. Vi endte opp på Totalen i Haugesund, en ganske fin plass egentlig. Jeg følte at jeg var i utlandet, atmosfæren der er virkelig bra. De spiller fin musikk, i passe volum, god blanding av mennesker og en herlig kakao. Siden jeg snart blir 20 år drikker jeg ikke kaffe, jeg har planer om å bli en gamle dame som aldri drikker kaffe. Kakao er tingen, med krem! Maten jeg bestilte smakte ikke så godt, jeg aner ikke hvilket brød de bruker, men det var så søtt! Brødet var nesten søtere enn kakaoen, da er det søtt, da!
Har man bra selskap er det ikke så farlig om maten ikke smaker. Jeg har ledd så mye, lært mye og hatt det helt fantastisk. Det er ikke ofte jeg har tålmodighet til å sitte i ro i tre timer, det krever en del. Så det er ikke så grusomt at alle flytter til hver sin kant av landet (og utlandet), da setter man virkelig pris på de gangene man møtes. Nå gleder jeg meg til de neste gangene de har ferie, da blir det helt sikkert nye café besøk! Men nå må jeg nesten sove litt, morgentrening i morgen!
Jeg skal ærlig innrømme at jeg vet fint lite om Radical Face, men det som teller er at musikken er fantastisk! Dere vet den Nikon reklamen med Robbie Williams? Der han filmer at alle tar bilde på likt? Har dere noen gang tenkt, eller lagt merke til, at den sangen som de spiller i bakgrunnen er... vakker? Jeg fikk ikke sangen ut av hodet, jeg tenkte på den mer eller mindre hver dag. Etter litt googling fant jeg ut at sangen heter Welcome Home, Son av Radical Face.
Welcome Home, Son er på albumet som heter "Ghost", og er det eneste albumet jeg har hørt på så langt. En av tingene jeg virkelig liker et konseptalbum, og det er det "Ghost" er! Alle sangene handler om hus. Alle hus har historier, tidligere eiere legger igjen historie som kan hjemsøke de som skal overta huset. Jeg virkelig elsker idéen, tenk på hvor mye rart som skjer rundt om i verden, innenfor husets fire vegger, som vi aldri kommer til å få vite noe om.
Glory er også en nydelig sang, sett deg ned og hør på teksten, det er til å få vondt av.
Wrapped in Piano Strings er trolig min favoritt sang på albumet, i hvert fall i dag. Hver gang jeg høre på sangen får jeg frysninger, den er så pen.
En av tingene jeg liker så godt med sangene på "Ghost" er at de kan bety akkurat det du vil de skal bety. Teksten er så intens, men samtidig svært vag. Her finnes det virkelig ikke noe rett eller galt, bare fantastisk musikk.
Er jeg den eneste som har sykt lyst til å se disse filmene? Romdraktene de bruker i Space Buddies er så søte! Aww, gjett hvilke filmer jeg skal se i helgen, da! Jeg er så svak for valper.
Nå har jeg nettopp blitt ferdig med denne fantastiske boken av Hege Arstad. Hege forteller om sin kamp mot spiseforstyrrelser, og hun gjør det på en unik måte. Jeg har tidligere lest og hørt mye om spiseforstyrrelser, men jeg har aldri lært så mye som jeg har lært ved å lese denne boken. Store delere av bokens handling finner sted på Modum Bads Nervesanatorium hvor Hege er en del av bulimigruppen. Tidligere har hun vært en del av anoreksigruppen, så Hege har skikkelige problemer med å forholde seg til mat. Hun spiser nesten ingenting, og de få gangene hun spiser så kaster hun opp eller tar avføringstabletter etter måltidet.
Selv om boken har et alvorlig tema og gir innsikt i tankene til en person som er alvorlig syk, så betyr det ikke at boken er trist. Jeg satt flere ganger og fniste av beskrivelsene til Hege, mens andre gange måtte jeg bare legge fra meg boken fordi jeg ikke maktet mer. Det er en velskrevet og ærlig bok som alle må lese. Men det var en ting som virkerlig satt igjen etter jeg leste boken, og det var når hun sammenlignet spiseforstyrrelser med alkoholisme. En alkoholiker blir ansett som frisk når han/hun slutter å drikke alkohol, men en person som er spiseforstyrret kan ikke kutte ut mat. Kutter de ut mat dør de, lærer de seg ikke å spise ordentlig dør de. De må med andre ord lære seg å spise på ny. Det at mange ikke lenger vet hva som er en vanlig porsjon synes jeg er helt sykt. De fleste av oss vet liksom hva som er mye, og hva som er lite. Når jeg leste det gikk det virkelig opp for meg hvor vanskelig det er å bli frisk. Det er som å måtte lære å gå på ny.
Dere må lese boken, den er helt fantastisk. Jeg kan på ingen måte beskrive boken på en bra nok måte, den må oppleves.
For en tid tilbake siden fant jeg ut at jeg skulle bestille time hos en personlig trener. Jeg vet ikke om jeg er fornøyd eller angrer, jeg har så vondt! Jeg er så trøtt i armene at jeg nesten ikke orket å vaske håret, når jeg skulle spise middag skalv gaffelen. Når det er en utfordring å løfte vannglasset, ja da er man sliten da!
Timen jeg hadde var egentlig kjempegøy, så jeg er veldig fornøyd så langt. Det jeg gleder meg mest til er å se hvordan kroppen blir er om én måned eller to. Jeg føler jeg kjenner min egen kropp veldig bra, så jeg vet hvilke øvelser som er min svakhet. Heldigvis sa treneren min at de øvelsene jeg synes ble litt vel tunge er de som fort blir mye lettere. La oss håpe det stemmer for meg også!
Jeg lurer på hvordan de neste timene blir, hun sa det blir tyngre vekter neste gang. Nå ble det mest fokus på teknikk, noe som er veldig viktig! Jeg blir så oppgitt over mennesker som ikke synes det er så viktig. Det er ikke rart mange skader seg når de trener, teknikken til mange er hårreisende dårlig! Siden jeg irriterer meg så mye over teknikken til mange var jeg litt redd for at hun skulle rette mye på min teknikk. Heldigvis fikk jeg skryt! Man må innrømme at teknikken min blir dårligere dess trøttere jeg blir, og derfor er det greit med noen som minner meg på det!
Nå skal jeg sove, er helt utslitt! La oss håpe at jeg greier å gå i morgen!
Noen andre som har fått med seg denne nye serien på TV Norge? I skrivende stund ser jeg på episode to, og jeg liker det! Etter å ha sett traileren på TV Norge var jeg ikke sikker på om serien ville fungere for meg. Den virket, tja, litt over the top? I tillegg var Kristin Bauer med i episode to, jeg er neppe den eneste som elsker henne?
Så langt har jeg blitt hektet, men jeg er vel ikke alene om det?
Jeg synes litt synd på den eldre generasjonen, det fant jeg ut i går. Søskenbarnet mitt fødte sin andre sønn i går, noe som er veldig hyggelig. De ville ikke vite kjønnet på babyen, noe som jeg tror alle i min nyskjerrige familie ville vite. Bestemoren min er en dame som like å være først ute med denne type nyheter, noe som ikke er så lett når man har facebook. Det er derfor jeg ler høyt når hun ringte her lørdagsmorgen for å dele nyhetene med oss. Alle visste om det, til og med min bror som er på sjøen. Eneste grunnen til at vi vet det er facebook, så jeg tror det er trygt å si at bestemor ikke liker facebook.
Kanskje vi skulle slutte og dele slike viktige tin på facebook? Bare slik at vi kan gi vår bestemødre gleden av å dele slike nyheter? Av og til lurer jeg nesten på hvem som er stoltest av bestemor og søskenbarnet mitt, og søskenbarnet mitt er ganske stolt! Jaja, gratulerer til alle sammen!
PS. jeg hadde fem rette på lottoen i går! Jeg tenkte at jeg kanskje vant en tusenlapp eller noe, men det var snakk om 190 kr! Gjett om jeg ble skuffa! Vant på jokeren også, jeg! 220 kroner rikere, yes!
Er det noen som har et skikkelig bra nyttårsforsett? Jeg gav opp å ha nyttårsforsett for mange år siden, jeg holder aldri noen av dem. Nyttårsforsettet mitt i fjor var at jeg skulle lære meg å skrive pent med venstre hånden min. Kanskje jeg skulle begynt med høyre hånden, skrive fint er noe jeg ikke kan. Hver gang jeg må signere på en sånn elektronisk dings på jobb ler alltid de som skal ha signaturen min, så stygt skriver jeg. Men så liker jeg å tro at alle skriver stygt på de greiene dere, verst er de som nesten ikke reagerer når du presser pennen gjennom skjermen. Når jeg tenker over det, signaturen min ser mye verre ut nå jeg skriver på papir. De papirene er ikke så viktige, så "R" i Larsen har en tendens til å forsvinne, Lasen heter jeg visstnok.
Jeg har merket at mange synes nyttårsforsetter er teit, man kan jo forandre seg året rundt. Ja, det er jo fint om man har motivasjon til det, men mange trenger et lite push. Det er derfor jeg liker det, man håper jo alltid at det nye året skal bli bedre enn det forrige. Skal dette året bli like dritt som det forrige skal det mye til, og da gir jeg opp! Men jeg satser på at ting fortsetter sånt som de gjør når, da blir alt bra. Mamma leste horoskopet mitt, 2012 skal visst bli fantastisk for væren. Noen skal visstnok fri til meg også, ser nesten ut som om jeg skal til Tyrkia i sommer, da?
Jeg har det så fantastisk akkurat nå, så jeg skal bare prøve å holde det sånt. Trene like mye, kanskje mer? Kose meg på jobb, holde kontakt med de få vennene som fortsatt bor hjemme, gå tur med bisken, le av teite folk på twitter. Yes, 2012 skal bli bra!
Denne platen har jeg gledet meg til lenge, og nå føler at jeg har hørt på den nok til å uttale meg om den. Når jeg får en ny plate har jeg en viss rekkefølge jeg må gjøre ting i. Jeg må høre igjennom alle sangene i rett rekkefølge (shuffle songs er fy-fy) og jeg må ha heftet med teksten foran meg så jeg kan følge med på hva de synger.
Imaginaerum er et konseptalbum som forteller historien om en gammel komponist som ligger for døden og tenker tilbake på ungdommen. Albumet har blitt produsert side ved side med en filmen med samme navn, men den har jeg aldri hørt om, så jeg vet fint lite om akkurat det.
Taikatalvi
Jeg forstår fint lite av hva sangen handler om, da mener jeg ingenting. Introen blir sunget på finsk av Marco, og det er magisk! Denne sangen minner meg litt om Dark Passion Play, men det er noe litt mystisk og magisk over den, og det skal vel passe bra til albumets tema. Bruken av fløyter og andre instrumenter gjør sangen enda mer interessant.
Storytime
Dette er den første sangen jeg hørte fra den nye plata ettersom dette er den første singelen som ble sluppet. Jeg visste ikke helt hva jeg mente om sangen, jeg ble ærligtalt skuffet. Men nå som jeg har fått høre på sangen i ro og mak er jeg hektet på denne sangen. Jeg er overbevist om at det er musikkvideoen som ble litt mye for meg, Anette ligner på en mørk Minni Mus, det ble veldig wtf? Sangen er skikkelig fengende, det er umulig å ikke synge med på refrenget. Som den store Disney fanen jeg er måtte jeg smile da jeg leste "I am the empty crib of Peter Pan" og "Follow the madness, Alice, you know once did", veldig bra sang!
Ghost River
Dette er en av favorittene mine! Jeg elsker kombinasjonen av Marco og Anettes stemme, men vet dere hva det er som topper hele sangen? Det er barnekoret (jeg tror det er et barnekor?)! Om dere hører fra rundt 3:52 synger de hele refrenget som igjen er latterlig fengende!
Scaretale
Jeg håper virkelig at denne sangen blir brukt i filmen Imaginerum, jeg synes dette er en låt som hadde vært perfekt for en musikal. Merker at jeg ble veldig forelsket i Anette etter jeg hørte denne sangen "Oh sweet poison, bite me, bite me" er uten tvil min favoritt frase fra sangen.
The Crow, The Owl And The Dove
Min favoritt på hele albumet! Den er så pen, så enkelt er det, sangen er nydelig. Jeg hører på denne sangen hver kveld før jeg legger meg, den er nemlig så fin! Men igjen så forstår jeg fint lite av de to siste linjene, google translate next? Igjen kombinasjonen av stemmene til Anette og Marco er fantastisk, jeg elsker det!
Jeg synes dette er et fantastisk album. Liker du Nightwish eller den type musikk er det verdt å sjekke ut dette albumet, Tarja vs Anette diskusjonen er teit. Nightwish er fortsatt fantastisk. Om ikke sangene fungerer er det en mulighet for at de har blitt slettet på youtube.
Posted 21:49 13.jan.2012 /
