Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan "gøy" det er å være tynn (her), men synes det er på tide å skrive litt mer om det. Det er ikke ofte jeg blir sjokkert, men når jeg elste kommentarfeltet til dagbladet i dag ble jeg nettopp det. Katarina Flatland er med i en artikkel om trening, og forteller litt om hvordan hun trener (jeg har ikke lest artikkelen). I kommentarfeltet går leserne amok, hun er alt for tynn, noen synes også at hun er på kanten til anorektisk!

Dette er da bildet som blir brukt i artikkelen om hvordan man kan få drømmekroppen. Jeg synes hun har en pen mage, men det er kanskje bare meg? Man blir neppe enig om hva som er pent, men hvorfor ikke være enige om å være uenige? Noen synes muskler er pent, noen synes det er stygt, noen liker mer fett, andre ikke.

Ja, ytringsfrihet er en bra ting, men må alle benytte seg av den hele tiden? Jeg vet at jeg hadde blitt såret om kommentarene hadde vært rettet mot meg, det tror jeg de fleste ville blitt. Hva skjedde med kardemommeloven? Både kvinner og menn kommer i alle fasonger, og flott er det!

Jeg skulle bare sjekke bloggen, men her har det skjedd veldig mye! Når jeg logget meg på forsto jeg fint lite, hvilken side hadde jeg havnet på? En "Girl It" / "It Girl" (?) reklame gjorde ikke inntrykket av siden bedre. Etter at sjokket roet seg forsto jeg at blogg.no har blitt oppdatert siden sist. Nå har jeg egentlig forlatt bloggen min for å dø, men kanskje jeg ikke skal gi opp helt enda. Det er vel derfor jeg kikket litt på bloggen i dag, jeg savner den litt. Så nå har jeg ryddet på bloglovin'! Jeg fulgte så mange blogger som jeg har blitt lei av, derfor sluttet jeg å sjekke bloglovin som igjen førte til at jeg gav opp bloggen min. Nå får vi se hva som skjer framover, kanskje ting tar seg opp? 

Ha en fin helg!

Etter mye om og men har jeg endelig fått kjøpt meg nye treningssko! Jeg elsker XXL Sport i Haugesund, de som jobber der har virkelig peiling! Hver gang jeg har vært der så har jeg vært ganske heldig, tror jeg, jeg har egentlig ikke peiling på sko. Fram til nå har jeg brukt mamma sine gamle aerobicsko, de er grusomme, men alle mine sko har jeg brukte ute. Samtidig så er jeg litt jålete, jeg vil at skoene skal være litt fine også, da.

På Karmøy så regner og snør det om hverandre, hvilket betyr sludd. Det er digg når jeg har netting på siden av jobbskoene min, gjett hvem som hadde våte sokker? Han som hjalp meg på XXL Sport var også grisefin. Jeg er helt overbevist om at jeg sjarmerte han i senk med de våte sokkene mine som i tillegg var i forskjellige farger. Kan noen vær så snill forklare meg hvorfor jeg er singel?!

Siden jeg hadde fått rotet meg opp til XXL Sport på Raglamyr (kunne like gjerne vært Sveio, langt borte ass!), fant jeg ut at jeg også trenger nye arbeidssko. De skoene jeg har nå er virkelig ikke gode til jobb, jeg trenger sko med god demping. Heldigvis hadde de tilbud på walkingsko, så jeg er glad! Mamma påstår at jeg trenger en hylle på rommet mitt med joggesko, fordi jeg har så mange. Er fire-fem joggesko mange?

De pene lilla (lol, de er så rare) er fra Reebok, det er de svarte óg.

Jeg vet ikke hva folk vil lese, men jeg vet hva jeg vil blogge om. Det hørtes teit ut, men så er jeg teit, høhøhø. Jeg har blitt skikkelig hekta på trening, det er sykt! Jeg gleder meg til trening, jeg vil ikke forlate treningssenteret, jeg tenker på trening/mat hele tiden OG jeg drømmer om trening (spesielt markløft). Jeg må nesten le, men markløft er en av mine favorittøvelser, så det er veldig flotte drømmer.

Det som liksom er problemet mitt oppi det hele, jeg vil ikke bli en treningsblogg. Men som en treningsnarkoman vil jeg skryte over framgangen min også, så det blir forhåpentlig litt begge deler. Det som også er, er at jeg ikke har skikkelig peiling, jeg gjør det jeg blir fortalt. Jeg er ikke mye til hjelp, og vil derfor ikke skryte på meg mye kunnskap. Det verste jeg vet/hører er folk som ikke vet hva de snakker om, og skal belære folk rundt seg. Man hører mye sykt på treningssenteret om hva som er bra og ikke bra, noen folk har også latterlig dårlig teknikk. Dessverre våger jeg ikke å si noe til folk, de hadde sikkert blitt fornærma så uansett. Knebøy, ikke bøy knærne forover, det sliter på knærna dine, ikke bra. Det er bare sånne små ting jeg kan, ikke noe stort. Når jeg leser rundt om vet jeg ikke hva halvparten av øvelsene er en gang, bulgarsk utfall? Den måtte jeg google, rare navn...

Jeg trener mest styrke, og jenter har så mange fordommer! Selv om man løfter litt tungt får man ikke kroppen til en kroppsbygger. Vet dere hvor mye arbeid som ligger bak en slik kropp?! Jeg har trent "seriøs" styrke i ca. en måned nå, og jeg synes resultatene er ganske ok. Skal få nytt program på tirsdag, jeg gleder meg!

Ja, dette ble vel egentlig litt rotete. Poenget var: det blir mer trening på bloggen, og selvdigger bilder (fordi jeg er fin og sånt). Bjørn med meg! Hvorfor er jeg så morsom?

Noen har kanskje merket at det har vært lite blogging i det siste? Grunnen til det er at det nettopp var håndball EM, har jeg nevnt at jeg elsker håndball? Da gikk tiden til jobb, trening og håndball (så mer eller mindre fire kamper hver dag), så jeg fikk ikke tid til å blogge. Men nå er jeg back som vanlig, så nå skal ting bli bedre her! Men jeg er trøtt, så vi begynner i morgen. God natt!

Jeg var på café i dag, det er lenge siden! Den skumle engelen ovenfor er den tingen de bruker for å finne ut hvilket bor skal ha hva. Hadde det ikke vært øyne på den hadde den nok vært en smule søtere. Vi endte opp på Totalen i Haugesund, en ganske fin plass egentlig. Jeg følte at jeg var i utlandet, atmosfæren der er virkelig bra. De spiller fin musikk, i passe volum, god blanding av mennesker og en herlig kakao. Siden jeg snart blir 20 år drikker jeg ikke kaffe, jeg har planer om å bli en gamle dame som aldri drikker kaffe. Kakao er tingen, med krem! Maten jeg bestilte smakte ikke så godt, jeg aner ikke hvilket brød de bruker, men det var så søtt! Brødet var nesten søtere enn kakaoen, da er det søtt, da!

Har man bra selskap er det ikke så farlig om maten ikke smaker. Jeg har ledd så mye, lært mye og hatt det helt fantastisk. Det er ikke ofte jeg har tålmodighet til å sitte i ro i tre timer, det krever en del. Så det er ikke så grusomt at alle flytter til hver sin kant av landet (og utlandet), da setter man virkelig pris på de gangene man møtes. Nå gleder jeg meg til de neste gangene de har ferie, da blir det helt sikkert nye café besøk! Men nå må jeg nesten sove litt, morgentrening i morgen!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vet fint lite om Radical Face, men det som teller er at musikken er fantastisk! Dere vet den Nikon reklamen med Robbie Williams? Der han filmer at alle tar bilde på likt? Har dere noen gang tenkt, eller lagt merke til, at den sangen som de spiller i bakgrunnen er... vakker? Jeg fikk ikke sangen ut av hodet, jeg tenkte på den mer eller mindre hver dag. Etter litt googling fant jeg ut at sangen heter Welcome Home, Son av Radical Face.

Welcome Home, Son er på albumet som heter "Ghost", og er det eneste albumet jeg har hørt på så langt. En av tingene jeg virkelig liker et konseptalbum, og det er det "Ghost" er! Alle sangene handler om hus. Alle hus har historier, tidligere eiere legger igjen historie som kan hjemsøke de som skal overta huset. Jeg virkelig elsker idéen, tenk på hvor mye rart som skjer rundt om i verden, innenfor husets fire vegger, som vi aldri kommer til å få vite noe om. 

Glory er også en nydelig sang, sett deg ned og hør på teksten, det er til å få vondt av. 

Wrapped in Piano Strings er trolig min favoritt sang på albumet, i hvert fall i dag. Hver gang jeg høre på sangen får jeg frysninger, den er så pen.

En av tingene jeg liker så godt med sangene på "Ghost" er at de kan bety akkurat det du vil de skal bety. Teksten er så intens, men samtidig svært vag. Her finnes det virkelig ikke noe rett eller galt, bare fantastisk musikk.

Er jeg den eneste som har sykt lyst til å se disse filmene? Romdraktene de bruker i Space Buddies er så søte! Aww, gjett hvilke filmer jeg skal se i helgen, da! Jeg er så svak for valper.

Nå har jeg nettopp blitt ferdig med denne fantastiske boken av Hege Arstad. Hege forteller om sin kamp mot spiseforstyrrelser, og hun gjør det på en unik måte. Jeg har tidligere lest og hørt mye om spiseforstyrrelser, men jeg har aldri lært så mye som jeg har lært ved å lese denne boken. Store delere av bokens handling finner sted på Modum Bads Nervesanatorium hvor Hege er en del av bulimigruppen. Tidligere har hun vært en del av anoreksigruppen, så Hege har skikkelige problemer med å forholde seg til mat. Hun spiser nesten ingenting, og de få gangene hun spiser så kaster hun opp eller tar avføringstabletter etter måltidet.

Selv om boken har et alvorlig tema og gir innsikt i tankene til en person som er alvorlig syk, så betyr det ikke at boken er trist. Jeg satt flere ganger og fniste av beskrivelsene til Hege, mens andre gange måtte jeg bare legge fra meg boken fordi jeg ikke maktet mer. Det er en velskrevet og ærlig bok som alle må lese. Men det var en ting som virkerlig satt igjen etter jeg leste boken, og det var når hun sammenlignet spiseforstyrrelser med alkoholisme. En alkoholiker blir ansett som frisk når han/hun slutter å drikke alkohol, men en person som er spiseforstyrret kan ikke kutte ut mat. Kutter de ut mat dør de, lærer de seg ikke å spise ordentlig dør de. De må med andre ord lære seg å spise på ny. Det at mange ikke lenger vet hva som er en vanlig porsjon synes jeg er helt sykt. De fleste av oss vet liksom hva som er mye, og hva som er lite. Når jeg leste det gikk det virkelig opp for meg hvor vanskelig det er å bli frisk. Det er som å måtte lære å gå på ny.

Dere må lese boken, den er helt fantastisk. Jeg kan på ingen måte beskrive boken på en bra nok måte, den må oppleves.

For en tid tilbake siden fant jeg ut at jeg skulle bestille time hos en personlig trener. Jeg vet ikke om jeg er fornøyd eller angrer, jeg har så vondt! Jeg er så trøtt i armene at jeg nesten ikke orket å vaske håret, når jeg skulle spise middag skalv gaffelen. Når det er en utfordring å løfte vannglasset, ja da er man sliten da!

Timen jeg hadde var egentlig kjempegøy, så jeg er veldig fornøyd så langt. Det jeg gleder meg mest til er å se hvordan kroppen blir er om én måned eller to. Jeg føler jeg kjenner min egen kropp veldig bra, så jeg vet hvilke øvelser som er min svakhet. Heldigvis sa treneren min at de øvelsene jeg synes ble litt vel tunge er de som fort blir mye lettere. La oss håpe det stemmer for meg også!

Jeg lurer på hvordan de neste timene blir, hun sa det blir tyngre vekter neste gang. Nå ble det mest fokus på teknikk, noe som er veldig viktig! Jeg blir så oppgitt over mennesker som ikke synes det er så viktig. Det er ikke rart mange skader seg når de trener, teknikken til mange er hårreisende dårlig! Siden jeg irriterer meg så mye over teknikken til mange var jeg litt redd for at hun skulle rette mye på min teknikk. Heldigvis fikk jeg skryt! Man må innrømme at teknikken min blir dårligere dess trøttere jeg blir, og derfor er det greit med noen som minner meg på det!

Nå skal jeg sove, er helt utslitt! La oss håpe at jeg greier å gå i morgen!